Etikk og retningslinjer

Våre retningslinjer for sponsorsamarbeid mellom biblioteket og næringslivet.

Vi har kommet frem til at det ikke er hensiktsmessig å lage et detaljert regelverk for sponsorsamarbeid. Årsaken er at et hvert sponsorsamarbeid må behandles for seg selv.

Våre Retningslinjer

I prosjektperioden vil prosjektgruppa forholde seg til følgende retningslinjer for sponsing og sponsorsamarbeid mellom biblioteket og næringslivet.

  1. Samarbeidet/støtten skal være med å styrke folkebibliotekets formål og virksomhet.
  2. Kommunen er seg bevisst at kontrakter som inngås forholder seg til gjeldene regelverk.

Kommentarer til retningslinjene

  1. Samarbeidet/ støtten skal være med å styrke folkebibliotekets formål og virksomhet.

Her gjelder Lov om folkebibliotek. Biblioteksjefen må være seg særlig bevisst § 1. Der står det: Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Et hvert samarbeid må bygge opp under dette formålet.

Videre står det: Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. I Prop. 135 L (2012-2013) , Endringer i lov om folkebibliotek3.3, utdypes hva det vil si å være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale:

Departementet slutter seg til at bibliotekenes uavhengighet er viktig for å fylle funksjonen som en demokratisk arena, som skal være tilgjengelig for alle. Dette aspektet ved folkebibliotekenes funksjon bidrar til å oppfylle retten til ytringsfrihet, blant annet nedfelt i Grunnloven § 100, som pålegger staten å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Det bør være klart at ingen skal kunne legge føringer på aktiviteter ved et folkebibliotek, eller innholdet i et folkebiblioteks programmering. Et folkebibliotek skal være et sted for alle kommunens innbyggere, uavhengig av politisk ståsted, religion og sosial bakgrunn. Formuleringen er knyttet til bibliotekene som uavhengig arena og det er ikke meningen at bestemmelsen skal begrense kommunenes arbeidsgiverrettigheter. På denne bakgrunn foreslår departementet at formålsparagrafen endres slik det er foreslått i høringsnotatet, og at det presiseres at folkebibliotekene skal være uavhengige arenaer for offentlig samtale og debatt.

En samarbeidspart kan ikke legge føringer på folkebibliotekets innhold og aktivitet. Det er biblioteksjefen sitt mandat og påse at biblioteket opprettholder sin uavhengighet til en hver tid.

Hvis kommunen i tillegg har utarbeidet egen bibliotekplan, bør denne også være førende for hva det skal samarbeides om.

 

      2. Kommunen er seg bevisst at kontrakter som inngås forholder seg til gjeldene regelverk.

Gjeldene regelverk er Lov om offentlig anskaffelse og Forskrift om offentlig anskaffelser. Vi mente lenge at Markedsføringsloven også var gjeldene, særlig kap.1 § 2 God markedsføringsskikk mv. og kap. 4 Særlig om beskyttelse av barn. Vi har kommet fram til at bibliotekloven § 1 setter klarere og strengere føringer ved at biblioteket skal være en uavhengig møteplass.

Lov om offentlig anskaffelse

Mye av teksten under dette avsnittet er hentet fra notatet Tall Ship Races Bergen 2014 – Rettslig vurdering fra kommuneadvokaten i Bergen. Særlig sidene 35 – 40 er interessante angående sponsorsamarbeid og Lov og forskrift om offentlig anskaffelse. Vi har også vært i kontakt med KS, Fiskeridepartementet og Nasjonalbibliotekets jusavdeling.

  • Avtaleinngåelse ved offentlige organers anskaffelse av varer og tjenester er regulert av lov om offentlige anskaffelser og forskrift om offentlige anskaffelser.
  • Regelverket om offentlige anskaffelser gjelder det offentliges anskaffelse av varer og tjenester. Der den private part i en sponsoravtale utelukkende yter pengevederlag til den offentlige part, altså der det offentlige er kreditor kun for en pengeytelse, vil det ikke kunne foreligge en anskaffelse av varer og tjenester og man er ikke bundet av regelverket. Der sponsoren gir sitt bidrag som gave, er man også utenfor regelverket.
  • En anskaffelse etter lov og forskrift om offentlige anskaffelser er en «gjensidig bebyrdende avtale» mellom en oppdragsgiver og en leverandør, jf. anskaffelsesforskriften del I § 4-1 (a). I «gjensidig bebyrdende» ligger at begge parter skal være forpliktet i henhold til avtalen. Forpliktelsene må være avhengige av hverandre og må ha økonomisk verdi. I slike tilfeller må det lages et anbud etter anskaffelsesreglene.
  • Anskaffelsesregelverket gjelder ikke «Dersom ytelsen av tekniske eller kunstneriske grunner eller for å beskytte en enerett bare kan presenteres av en leverandør (anskaffelsesforskriften del1 § 2-1 bokstav a))

Sponsoravtaler er tradisjonelt betraktet å være i en mellomstilling mellom gaver og gjensidig bebyrdende kontrakter. Der hvor en sponsor helt eller delvis bidrar med annet enn penger, slik at det offentlige blir kreditor for en naturalytelse, og sponsoren får en motytelse for sitt bidrag fra det offentlige, reises spørsmålet om det foreligger en gjensidig bebyrdende avtale som omfattes av anskaffelsesregelverket. Hvorvidt regelverket skal gis anvendelse må derfor besvares ved å vurdere den enkelte sponsorkontrakt opp mot det generelle vilkåret om «gjensidig bebyrdene avtale».

Hvis det er et klart misforhold i ytelsens verdi i favør av det offentlige, vil det være et skjønnsspørsmål om det er en «gjensidig bebyrdene avtale».

Et rettslig vedtak, som det ofte henvises til i senere klagesaker knyttet til kontraktsbegrepet i grensefeltet mot «gjensidig bebyrdene avtaler», er Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) avgjørelse i sak 2011/85. Saken gjaldt en sponsoravtale som Statnett SF hadde inngått med Norges skøyteforbund (se vedlegg)

I avtalen skulle innklagede motta en rekke ytelser fra Norges Skøyteforbund. Klagenemnda mener det er særlig arenareklame og logo på bekledning som gjør at det foreligger en kontrakt i anskaffelsesregelverkets forstand. Men i forsyningsforskriften § 8-2 bokstav c (som har lik ordlyd som anskaffelsesforskriften Del 1 § 2-1 bokstav a)) er det unntak fra anskafelsesregelverket  «Dersom ytelsen av tekniske eller kunstneriske grunner eller for å beskytte en enerett bare kan presenteres av en leverandør» . I avgjørelsen står det:

(31) Utvelgelsen av sponsorobjekt vil bero på en utpreget skjønnsmessig og subjektiv vurdering, akkurat som ved utvelgelsen basert på kunstneriske grunner. Som innklagede har vist til i denne saken ble det ved valg av sponsorobjekt lagt stor vekt på å finne en samarbeidspartner tilpasset innklagedes kjerneverdier og andre kriterier som eksempelvis at samarbeidspartneren driver idrett på toppnivå og har bred appell i ønsket målgruppe. Etter innklagedes vurdering var det kun NSF som passet i forhold til disse kriteriene. Når innklagede etter å ha foretatt denne skjønnsmessige og subjektive vurderingen var kommet til at det kun var NSF som passet, var det da også kun NSF som hadde enerett til å gi innklagede tillatelse til å bli deres sponsor med de rettigheter til å bli assosiert med NSF som dette gir.

KOFA konkluderer med at Statnett ikke har brutt regelverket for offentlige anskaffelser.

Vurdering og konklusjon

Rene pengevederlag er uproblematisk, men i moderne sponsorsamarbeid er det vanligere at varer og tjenester er en del av avtalen.

Av alt vi har lest og hørt, vil det være uaktuelt for en privat bedrift å inngå et sponsorsamarbeid gjennom en anbudskonkurranse. Det vil heller ikke være mulig å lage et ordinært anbud på et slikt samarbeid fordi man i utgangspunktet ikke eksakt vet samarbeidets omfang og innhold. Det er gjennom samarbeidet mellom biblioteket og leverandør at man blir enige om hva som skal tilbys.

Prosjektgruppen foreslår at i de tilfeller et anbud er nødvendig, så bør man finne alternative løsninger på å utlyse anbudet. Dette for å sikre at enhver bedrift som ønsker å gå i dialog med biblioteket har anledning og mulighet til det. En mulighet kan være å annonsere i lokalavisen om at biblioteket ønsker å samarbeide med det private næringsliv mot en bestemt målgruppe eller et bestemt tema.



BIBSAM